Å være et gruppemedlem
" Jeg kommer fra et miljø der det religiøse miljøet betyr mer enn mine tanker og meninger. Jeg er først og fremst et gruppemedlem, ikke et individ med egne selvstendige tanker og meninger. Dette kan gjøre at jeg kan ha vanskelig for å hevde meg selv, ha ambisjoner eller uttrykke klare meninger "
Hos oss var det alltid viktigere å ta hensyn til gruppa enn til oss selv. Lojalitet og lydighet var viktige idealer, og vi skulle heller ikke ha selvstendige meninger.
Når hensynet til gruppa går først, går dette ofte utover friheten til å velge venner, fritidsaktiviteter og utdanning. Noen opplever overvåking, gruppepress, trusler og sosial isolasjon fra gruppa for at de skal leve som de andre og ikke bli for godt integrert i storsamfunnet.
Som gruppemedlem var det viktig at vi ikke stilte kritiske spørsmål om troen eller menigheten. For noen av oss førte det til vi mistet evnen til det å undre oss og stille spørsmål, noe som gjorde det vanskelig for oss på skolen.
Å være et gruppemedlem er det overordnede rammeverket rundt livet til ungdommer som er utsatt for negativ sosial kontroll.
